Oslo whisky festival 8.november 2008

Jeg fikk "permisjon" hjemmefra for å smake på edle dråper.
Nede i sentrum møtte jeg Ronny som var mer enn klar for å smake på livets vann.

Etter at begge hadde blitt tildelt hvert sitt Nosing glass, bonger og Festivalhåndbok med info og mulighet til å skrive litt om de whisky som det smakes på.

Det ble underveis smakt og vurdert ut i fra de preferanser som vi 2 har på hva whisky er for oss. For å si det enkelt så finnes det ikke dårlig whisky, det er bare det at noen er bedre enn andre.
For min egen del, som er oppvokst ut i havgapet på Senja med Trollet fra Senja luskende rundt neste hushjørne. Da er det ikke rart at en foretrekker whisky laget ute i havgapet på ei øy hvor whiskyen ligger i fjærsteinan med storhavet slående innover seg for å få den riktige smaken. Det gjør litt med en når en drikker Islay whisky .... det er tross alt Livets vann man drikker.

Første smaken var på Blair Athol, denne var grei.
Neste ut var Glengoyne, Single cask limited, tappingen var gjort kun for OWF med totalt 339 flasker. Puhh, meget positivt inntrykk. Ja det ble smakt på Islay whisky, men det ble også smakt på andre merker som etterhvert kan komme til å stå i skapet hjemme.

Etter at begge hadde startet bra gikk så turen videre til en av Islay's utvalgte, nemelig Ardbeg Uigeadail, det gjør noe ved en når en smaker en Islay whisky, man får lyst på mer.

Etter Ardbeg var det til for å smake på japansk whisky, Yamayaki single malt 10 år, ehhhh joda japanerne prøver. Om smaken av Ardbeg fortsatt satt godt i ganen kan jo hende, men det blir ikke noe japansk whisky å finn i mitt skap.

For å kommer overpå igjen etter en heller dårlig smaks opplevelse av ikke så god whisky så skulle så turen legges over til en av kveldes høydare, nemelig Laphroaig 15 års. Den satt godt i kroppen den.

Men som det sies, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Etter å ha tatt en pause, skylt Nosing glass og talt opp antall resternde bonger gikk turen videre til Balvenie Portwood 21 years old. Smak av portvin som ga en meget god smak.
Men atter engang lusket vi oss bortover til Glengoyne for å få en verdig og uforglemmelig avslutning på vår reise, og hvilken avslutning ......

Vi stod igjen med 6 bonger som gikk til å løse ut en 16 års og en 21 års tror jeg det var, som sagt og skrevet for litt siden ble det en verdig og uforglemmelig smaks opplevelse.

Som avslutning på en vel gjennomført whisky festival så vil Glengoyne være en av mine fremtidige innkjøp.

Slainte