Vel nede på nasjonalteatret møtte jeg Grev Ditlev Trampe-Nielsen og Mosiour Olá de Provence, de hadde tatt turen fra vestkanten for å smake på nøye utvalgte dråper av livets vann.
Etter å ha blitt utstyrt med hvert sitt nosing glass med gull emblem var det tid for en rundtur for å finkjemme lokalet for hvilken dråper som skulle velges. Når det gjelder smak er undertegnede alene om å nyte de smakfulle og skarpe dråper fra Islay.
Som oppvokst ut mot havgapet hvor sjøsprøyt, vind og råkk, isflak, tang og tare nesten ligg på dørstokken store dels av året gjør at iallefall jeg velger ut livets vann med hjertet og hva som ligger meg nærmest fra naturens side. Jeg syns det er vanskelig å beskrive om en single malt smaker brente mandler, en anelse av anis eller brent torv fra sørmarka som sjøen slår innover hele året (den siste var å ta i litt da). Men å beskrive whisky eller rettere sagt Livets Vann med assosiasjoner ligger meg nærmest, ofte kommer slikt lenge etter at jeg har lagt meg og da må jeg bare skrive det ned. Den beste assosiasjonen er Dalwinnie 15, nærmest poesi flyter over når de edle dråper ruller rundt nedover "her kommer søtlig honning frem i smaken, det er nesten som man kan føle at fjellvinden farer over kraftige åkrer mens ørreten vaker etter klekkende døgnfluer". Det er nettopp dette som gjør livets vann så spennende og interessant, som en reise i evigheten.
Tilsammen denne ettermiddagen ble det 7 sorter i glasset. Om tallet 7 har noe med de 7 dødssyndene, 7 slags bakst til jul eller de 7 fjell å gjøre vites ikke. Men iallfall er de 7 listet opp i den rekkefølgen som de 7 kom i glasset og i kroppen.
- Bunnahabhain Peated
En får følelse av å stå midt i røyken til sanktans bålet i fjæra. En eller annen har kasta på noe torv og tang for å få unna de mest innpåslitne for å holde gjengen samlet. God smak og litt forkjellig fra de øvrige fra Bunnahabhain, men så absolutt en Islay fra nordsiden av øya
- Springbank 10
Kan en ha røyk uten ild? Får en smak av brent torv med lighter? Det er iallefall smak av sjøvann. Lang og god ettersmak.
- Jura 10
Det rare at mens jeg drakk denne var jeg veldig fokusert på ei som hadde 2 kjempe jur. Det ble fleipet litt om hvor mange bonger hun skulle ha for prøvesmaking. Ikke akkurat DEN whiskyen jeg kjøpe til jul.
- Ardbeg Still Young
Opplever barndommen med vandringer i fjæra, våt på beina, sjyen som slår langt oppover etter stormen som har lagt seg, vinden som drefse havvannet oppi ansiktet og blande seg med lukten av tang og tare som ligger oppå land. Lukten av bål hvor rek ved og annet skrot brennes etter stormens herjinger.
- Ardbeg Corryvreckan
Mye av det samme som still young, men etter at man ble litt eldre er vi her roende over på sør siden. Det føles som at stormen har gitt seg men jaggu er det kuling i kastan som tar tak. Sjyen bryt innover fjære mens vi tørske sjydrefs ut av øyan for å se hvor vi skal legge til. Lukten av røyk henger mye igjen, havlufta er veldig fremtredende. En fantastisk rotur som så absolutt bør gjøres ofte.
- Laphroaig 18 YO
For en reise. Følelsene å være alene på en liten flåte langt ut på havet i full storm med sjøsprøyt som slår over hele tiden før man til slutt ender opp havarert i fjærsteinan begravd av tang og tare. Dette var en høydare!
- Dalwhinnie 15
Hadde så vidt fått børsta av meg fjærsteinan fra Laphroaig før jeg satte foten på tørr grunn og hadde fjellstøvler på på vandring etter livets vann. Med sekk på ryggen og fluestang i handa vandrer jeg over langstrakte sletter hvor kjellvinden forsiktig lager konturer i åkrene omkring meg. Omkring meg summer biene forbi som det eneste som bryter stilheten. En fantastisk vandring gjennom evigheten på leting etter livets vann.
Hva er bedre enn å sette av en lørdagsettermiddag for å nyte utvalgte dråper av livets vann? Alt startet så bra på nordsiden av Islay med Bunnahabhain før nesen vendte sørover med besøk på Laphroaig og Ardbeg før den endte opp på høyfjellet hos Dalwhinnie.
