NordNorge

Utur fesk!
- Du'e .... vi ta'kje røykalaks mæ oss på fjelle! Eller ka trur du?
- Næida vi behøve ikje før min del.
- Du Steinar .... har vi røykelaks oppe?
- Ja d veit du at vi har, det bii'kje fritt enda.
- Ørjan ..... vi tar mæ en bit, ska vi ta mæ spekjelaks og?
- Ja vesst du har så, den e jo go det og.

Sånn starta det en rolig lørdag ettermiddag i sommer.
Etter å ha pakka ne mat og drikke va vi klar tell å sætte kurs'n mot Oster'n og ett døgn mæ intens ørretjakt mæ Rappala som hovedadresat.

Turen fra Gryllefjord og til Ostern ble gjennomført i båt og vell på land startet neste etappe ved bruk av 4 hjuling, en til tider bratt og humpete fremkomst før vi parkerte ved demningen og gjorde klar båten som skulle brukes.
Godt plassert i båten ble stanga klargjort, rappala type stor satt på for her skulle en ta stor fisk ved bruk av store rappala. Tørst var en blitt på veien opp så kildevann fra Mack ble bønnhørlig satt til livs mens utsikten over Ostern og dets nærområde åpnet seg mer og mer, høye fjell på den ene siden av vannet mens det på motsattside var slakke fjellpartier hvor tregrensa vistes og hærlinger av naturens egen slitasje på nordnorsk vis så absolutt var til stede.
Etter å ha passert Kolahalvøya med 1 hytte hvor Suezkanalen renner hvor det står enda en hytte åpnet innervannet seg opp og hytta til Jan åpenbarte seg med en fantastisk plassering med utsikt over det meste her oppe.
Det ble kun en rask bli kjent runde før det bar til havs igjen men dog med en stang hver med tilhørene rappala på.
Jeg pakket med meg vann og kaffe samt at en pakke Lucky Strike var også tatt med. Vi saumfarte innervatne og yttervatne etter ørret men ikke så mye som en liten pelt ville smake på rappala. Vi tok en pause og dro tilbake til hytte for å spise middag og slappe av med litt "vann". Karbonada og spekjelaks var godt i kroppen men det skulle vise seg at å ta med fisk på tur kan straffe seg.
Rundt klokka 23 var det duket for noen pene vak så vi rigget oss til igjen i båten klar til å ta stor djæveln. Etter å ha dorget frem og til bake i evigheter fant vi ut at det var best å legge inn årene for kvelden. Ny dag i morgen.....
På vei hjem fra Oster'n kjørte vi båt forbi laksemærene, få dem på land.. Sier ikke mer.

Renaelva 3. - 5. juli 2009

Første helgen i juli dro jeg sammen med Ståle Politi til den sagnomsuste Renaelva. Sommeren var kommet for fullt og temperaturen var i høeste grad tilstede. Etter en oppbunkring av mat og drikke på Elverum satte vi kursen for Rena og kjøp av fiskekort og noen fluer (flueboksen var fylt opp men er alltid på søken etter ny inspirasjon)
Vell fremme ved hengebrua ble telt og utsyr satt opp mens pils lå til kjøling i den kalde elva.
Fisket i Renaelva virket vell så utfordrende med oppstrømsfiske hvor 10 tusen små overflate virvler gjør at en ikke har noenlunde fint flyt på mer enn 30 cm før alt hoper seg opp du må gjøre klart til et nytt kast. Bedre er det på Sjøliesiden som kommer til sin rett for de kjeivhende. Ovenfor hengebrua er det noen pene områder hvor høyrehendte har en bra sjans for å få legge ut lange pene kast.
Da vi var tilbake ved teltet i 3 tiden på natta var det så inn i hællvettes mye knott at da vi skulle spise mat måtte vi løpe frem og tilbake for ikke å bli spist opp av knott, ei heller ville vi spise knott istedet for mat.
Lørdagen fortonet seg som fredagen med bra sommervarme. Vi tok en tur til Rena "by" for å slappe av og spise is.
Vell tilbake startet fisket igjen og jeg var nå blitt mer fortrolig med oppstrømsfiske men ikke helt skulle det vise seg. Utover kveldingen kavet og tjoret jeg meg fast i enhver liten og stor busk som var i nærheten av meg. Måtte alle brenne inst inn i hællvette, det skal ikke være mulig å sette seg fast mens man sitter fast, klare å lage vase når det ikke er vase. Til slutt ... etter å ha skiftet x antall fortomms spisser var solen gått ned og uante lenger av vårfluer kravlet frem fra dypet og oppover vadere og ned i åpninger ..... Disse skapningene må være dages kamikaze insekter da de bombarderer en med feil landingen og tror åpenbart at hatten er deres evige mål som skal treffes med all kraft og gjerne gjentatte ganger. Ut på natten da trøtten kom sigende på en fjøl midt i elva var det på tide å legge inn årene å innse at slaget om Rena fiske var tapt for denne gang. Men det går alltids et tog og elva renner ikke vekk de neste årene som kommer. Så pass lenge etter turen er det lov å ha tid til ettertanke og en sjølransakelse om opplevelsen som den sagnomsuste Rena elva har gitt en at "ja jeg skal tilbake men vil først bli en bedre fisker" og at "dæven døtte Ørjan her var det et hav av utfordringer som kom sigende på løpende bånd."
Dette var ikke min første tur til Rena elva men den mest intense og krevende i såmåte, ei heller var det min siste tur til Rena elva .....

Skitt fiske flue kamerads

Bildet av døgnflua er tatt klokken 0035

Elgen fra Vinger

Stemningsbilde