Come back/Back on track eller hva det nå enn heter.

Etter en lengre fraværsperiode fra fluefisking og fluebinding var det dags å ta frem djevelen i meg selv. MIn gode fiskevenn, iallefall en fisketur sammen, har siden høsten 2009 gjort iherdige forsøk på å gni inn friluftsliv og fiske i sjela mi. Alene om dette har han ikke vært for med seg på laget har han bevisst eller ikke hatt min svigerfar eller Mentor som han også kalles.

Forran årets sesong var spenningen min om pollensesongen skulle slå meg ut som den gjorde i fjor, men prognosene hittil i sesongen er gode. Mandag 15 mai bandt jeg min første flue for sesongen, det hadde vel også litt med at jeg ryddet pulten min og fant fluebindestikken og ble fristet til å prøve. Med ti tommeltotter klarte jeg å binde en superpuppan på 14 krok og var riktignok stolt over bragden.
I går, 16 mai, tok jeg frem Scott S4 #3 med tilhørende Lamson Guru 1,5 med SA Matery GPX WF3 for noe prøvekast på plassen forran villaen vår. Jeg kunne da konstatere at jeg ikke hadde glemt kasteteknikken. Da Mentor kom hjem fra landstedet i går ettermiddag var jeg klar får å dra en tur inn i Østmarka.

Vel oppe var det nervøse hender som satta samme stanga og tredde fluesnøre igjennom ringene, fortomsknuten røk 2 ganger før den satt slik jeg ville. Rigget med Zulu silver på dobbel krok 4 var det bare å dælje herligheten så lagt utpå som mulig for å prøve å kroke en eller annen på vei mot land.

Etter mange iherdige forsøk både med Zulu Silver, March Brown Zilver, Dynamit og Børstemark på størrelse med en skrumplever var det bare å innrømme for seg selv at fisken ville ikke ta i kveld. Var det mine nervøse kast eller mine valg av fluer i kveld.

Vel hjemme var det godt å ta en whiskey on the rocks for å roe ned nervene og feire mitt inntog igjen......