2010

Enda et år er snart historie og vi ønsker et nytt år velkommen, ja ja nok om det.
Kista med det rare i ble oppgradert i høst, med et tydelig preg av Islay, med innslag av Ardbeg 10, Uggedal og Beistet, Lagphroaig 10 og Triple Wood, Bowmore 12 og CS og ett par andre mindre sportslige sorter.

Hvordan 2011, eller tjugge ølløv som en hvis politisk skikkelse sa, spekulerer ikke i da ting blir til etterhvert men iallefall er en deltakelse på OWF satt av kalendermessig mens noen besøk innom whiskybarer er mer som dansende vårfluer på et stille vann.

OWF III

Etter lenge om langt og litt til var det dags for Oslo Whisky festvial for 4 herremenn som setter umåtelig stor pris på å nyte livets vann. Dørene åpnet klokken 1700 og vi ble møtte med kø for å komme inn. Med utålmodige nerver og sikkel etter noen godt å drikke var det som en liten unge i godis butikken jeg nærmest småløp opp trappa for å kapre et bord.
Når da alle 4 var vel på plass så var det på tide å saumfare festival bladet for å finne ut hvor de enkelte godsakene var plassert, ja det var faktisk noen godsaker som gikk rundt omkring også, for å legge opp en plan for kvelden. Men en plan holder jo som sagt helt til det skjer noe, da er det ikke en plan med en tidligere idée. Å fordele 10 bonger på det man har lyst å smake på krever litt planlegging i forhold til rekkefølge og hva de enkelte koster i bonger.
Listen over hva jeg hadde lyst å smake på er meget lang, men hva jeg smakte er kortere og faktisk ikke så vært synes jeg selv.
Det startet med Glenfarclas 25, en utsøkt speyside whisky som har en kraftig og lang ettersmakt. En blanding av kamferdrops og oljepreg. En god start må en si. Etter et kort og heftig opphold på speyside gikk espressflyet videre til Campeltown, ei øy som ligger sør for Islay, for en smaking av Springbank 15. Fikk ikke helt det store bildet på denne, men en litt intens smak som sikkert passer helt fint til de edle retter i julebordstiden. Det var nå på tide for det store veiskillet, turnover, eller retter sagt det var nå på tide å sette punktum, sette inn støtet! Et etterlenget, gledelig gjensyn med Islay whisky. Det var dags for en smaking av Ardbeg's Rollercoster. Det er litt vanskelig å beskrive den men at den heter Rollercoster sier jo egentlig sitt, det var en kraftig eksplosjon i munnen som utenfor OWF sikkert hadde blitt meldt inn som både det ene og det andre med en dertil lang og kraftig ettersmak. Ardbeg har med Rollercoster produsert rene atombomben, du blir kastet veggimellom og slått helseløs. Det var nå på tide å roe ned litt, eller? Det ble ikke lange vandringen fra Ardbeg men lite opphold hos Laphroaig hvor nervene ble satt i alarmberedskap med deres 25 åring. Denne 25 åringen fikk roet ned nervene betraktelig i forhold til Rollercoster og oppleves som rund i kantene og en nytelse som varer lenge. Skuldrene senkes og puls og pust normaliserer seg noe.

Noen hevder at man lærer så lenge man lever, eller gjør man nå det?
Når man først har begitt seg ut på vandring på sørside av Isaly og nervene er tynnslitt, vettet er borte, motet på topp, da føler man at fornuften har seiret når man stolt som en liten unge kommer tilbake med Beistet, nemelig Ardbeg Airigh Nam Beist. Beistet var kveldens absolutte høydare og der Rollercoster slår deg helseløs så får du enda mer juling av Beistet, rette ordet er bevistløs. Det tok litt tid før følelsen kom tilbake i munnen. Denne skal handles inn så fort trygda er på plass.

Deltagere på OWF III
Jarlen av Lambert Seter, 3.gang
Grev Ditlev-Trampe Nielsen, 3.gang
Mosiour Olá de Provence, 2.gang
Den Flytende Hollender, 1.gang

P.S. Hvis noen trenger tips hvordan reservere bord så ta forbindelse med Mosiour Olá de Provence, ved å donere noen bonger gir han deg verdifull opplæring på 1-2-3.

Stay tuned ......


Jarlen

Opptakten...er det noe på gang?

Etter litt stillstand, eller sagt på en annen måte, lagring, så ble det kalt inn til møte i Bunker til Den Flytende Hollender (DFH) hvor veien videre var aftens tema.

Etter en usedvanlig hyggelig velkomst, som det alltid er i Bunker, fikk vi servert et herremåltid av pølser med tilbehør (var nok lite halalfarse å oppdrive den dagen).

Kveldens kjernetema:
Grev Ditlev la frem sitt dypdykk i opptakten til en whisky forening, en forening for i ivareta kameratskap, børste støvet av herremannen og verdsette det gode liv og nyte livets vann.
Vi ble også presentasjon av land inndeling av whisky, heretter nevnes det som Divisjonene, som ble fordelt som ansvarsområder for det enkelte kommende medlem i foreningen.
Mye mer kunne vært skrevet og mye er fortsatt ugjort, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Det ble også tid til prøvesmaking lagret i Bunker.
I motsetning til mange andre som prøvesmaker på whisky så spytter ikke vi.
Her er min liste for kvelden:
- Lagavulin DE 1991 Doble matured
- Laphroaig Triplewood
- Aberlour a'bunadh 60,1% batch nr 27
- Smokehead Extra rare
- Dalwhinnie DE 1991 Doble matured
- The Balvenie Doblewood 12 YO
- Laphroaig QC

Venter spent på fortsettelsen......

Ut på tur aldri sur....

Etter å ha vært lenge på jakt etter snøkledd rype "snow grouse" var det godt å komme ned til rolige omgivelser med ørretfiske "the fat trout"

Spennende dråper i glasset.....

...The Fat Trout Speyside.
Fluefiske på flaske.....

Da var jeg i gang....

...årets først fluebinding er gjennomført. Det ble ikke mange fluene men det var godt å komme i gang igjen. Fremover håper jeg å kunne fornye mye av døgnfluene mine...

Høytidsdag OWF 2.0

Året var 2009 og den utvalgte datoen var 7.november. Igjen var det dags for høytid, nemelig årets whisky smaking på Oslo Whisky Festival.
Vel nede på nasjonalteatret møtte jeg Grev Ditlev Trampe-Nielsen og Mosiour Olá de Provence, de hadde tatt turen fra vestkanten for å smake på nøye utvalgte dråper av livets vann.
Etter å ha blitt utstyrt med hvert sitt nosing glass med gull emblem var det tid for en rundtur for å finkjemme lokalet for hvilken dråper som skulle velges. Når det gjelder smak er undertegnede alene om å nyte de smakfulle og skarpe dråper fra Islay.

Som oppvokst ut mot havgapet hvor sjøsprøyt, vind og råkk, isflak, tang og tare nesten ligg på dørstokken store dels av året gjør at iallefall jeg velger ut livets vann med hjertet og hva som ligger meg nærmest fra naturens side. Jeg syns det er vanskelig å beskrive om en single malt smaker brente mandler, en anelse av anis eller brent torv fra sørmarka som sjøen slår innover hele året (den siste var å ta i litt da). Men å beskrive whisky eller rettere sagt Livets Vann med assosiasjoner ligger meg nærmest, ofte kommer slikt lenge etter at jeg har lagt meg og da må jeg bare skrive det ned. Den beste assosiasjonen er Dalwinnie 15, nærmest poesi flyter over når de edle dråper ruller rundt nedover "her kommer søtlig honning frem i smaken, det er nesten som man kan føle at fjellvinden farer over kraftige åkrer mens ørreten vaker etter klekkende døgnfluer". Det er nettopp dette som gjør livets vann så spennende og interessant, som en reise i evigheten.

Tilsammen denne ettermiddagen ble det 7 sorter i glasset. Om tallet 7 har noe med de 7 dødssyndene, 7 slags bakst til jul eller de 7 fjell å gjøre vites ikke. Men iallfall er de 7 listet opp i den rekkefølgen som de 7 kom i glasset og i kroppen.



- Bunnahabhain Peated
En får følelse av å stå midt i røyken til sanktans bålet i fjæra. En eller annen har kasta på noe torv og tang for å få unna de mest innpåslitne for å holde gjengen samlet. God smak og litt forkjellig fra de øvrige fra Bunnahabhain, men så absolutt en Islay fra nordsiden av øya

- Springbank 10
Kan en ha røyk uten ild? Får en smak av brent torv med lighter? Det er iallefall smak av sjøvann. Lang og god ettersmak.

- Jura 10
Det rare at mens jeg drakk denne var jeg veldig fokusert på ei som hadde 2 kjempe jur. Det ble fleipet litt om hvor mange bonger hun skulle ha for prøvesmaking. Ikke akkurat DEN whiskyen jeg kjøpe til jul.

- Ardbeg Still Young
Opplever barndommen med vandringer i fjæra, våt på beina, sjyen som slår langt oppover etter stormen som har lagt seg, vinden som drefse havvannet oppi ansiktet og blande seg med lukten av tang og tare som ligger oppå land. Lukten av bål hvor rek ved og annet skrot brennes etter stormens herjinger.

- Ardbeg Corryvreckan
Mye av det samme som still young, men etter at man ble litt eldre er vi her roende over på sør siden. Det føles som at stormen har gitt seg men jaggu er det kuling i kastan som tar tak. Sjyen bryt innover fjære mens vi tørske sjydrefs ut av øyan for å se hvor vi skal legge til. Lukten av røyk henger mye igjen, havlufta er veldig fremtredende. En fantastisk rotur som så absolutt bør gjøres ofte.

- Laphroaig 18 YO
For en reise. Følelsene å være alene på en liten flåte langt ut på havet i full storm med sjøsprøyt som slår over hele tiden før man til slutt ender opp havarert i fjærsteinan begravd av tang og tare. Dette var en høydare!

- Dalwhinnie 15
Hadde så vidt fått børsta av meg fjærsteinan fra Laphroaig før jeg satte foten på tørr grunn og hadde fjellstøvler på på vandring etter livets vann. Med sekk på ryggen og fluestang i handa vandrer jeg over langstrakte sletter hvor kjellvinden forsiktig lager konturer i åkrene omkring meg. Omkring meg summer biene forbi som det eneste som bryter stilheten. En fantastisk vandring gjennom evigheten på leting etter livets vann.

Hva er bedre enn å sette av en lørdagsettermiddag for å nyte utvalgte dråper av livets vann? Alt startet så bra på nordsiden av Islay med Bunnahabhain før nesen vendte sørover med besøk på Laphroaig og Ardbeg før den endte opp på høyfjellet hos Dalwhinnie.